Rasjonalisme

har 7 stemninger eller 7 viljer, hvor dens hovedtendens er det mystiske. På et tidspunkt i filosofihistorien ble gjerne de kontinentale filosofene som Descartes, Spinoza og Leibniz betegnet som de rasjonelle og ble satt i opposisjon til de empiriske som var Britiske. Ved nærmere gjennomgang av 12 verdensanskuelser vil denne kategoriseringen være ganske ufruktbar. I mangel av kjennskap til de fleste andre, er rasjonalitet blitt en av de mest kjente nest etter idealismen. De følgende vil etterhvert få ordbilder og tekster:

Gnosis – Logos – Voluntarisme – Empirisme – Mystikk –Transcendentalisme – Okkultisme

Underkategoriene blir her nevnt som stemninger hvor ordbilder er plukket ut for å representere hver. Alle skal få tekst etterhvert.

Gnosis i rasjonalismen Uke

Handling.

Logos i rasjonalismen (logisk rasjonalisme/rasjonell logikk) – Uke 18

Begrepsdiskusjon er basert på ordbildet «fortryllende» kortside nr.59 ifra kortstokken «forspill»og vil diskutere rettferdighet og det vakre (estetiske) som en og samme «sak». Innledende tekst:

Det fortryllende er det som er Fair. Fair er et kortere ord for det fortryllende. De klinger forskjellig, men som begrep, er de det samme (rasjonelt logisk). Fair er også et «stikkord» for begrepet som eier formatet som viser at to andre ord; skjønnet og rettferdighet også er det samme. Er du Fair, er du rettferdig. «En fair lady», er en vakker dame. Som synonymer kan de leses hos Platon. Som urnorsk kan det forklares slik; Fair er Fegre; betyr fager.

Til begrepsdiskusjonen om det fortryllende, kan vi komme inn på mye. Hvor fagert er landet? Hvordan er den estetiske undervisningen i skolen? Hvor rettferdige er lovene som vedtas? Hva er det med motsetningen som er stygt og urettferdig? Er det«styggen» selv som råder? Djevelen?

På skalaen dyd og last, hører det fortryllende, det fagre og estetiske med, men skiller seg ifra etikken som også er et indre dyds anliggende, men begge kan etterspores i den ytre verden. Det er parallelle dyder hvor den ene er opptatt av pent og stygt og den andre av rett og galt. Tilsvarende to er lastene hvor hovmodet og hevnen er motpolene.

Det fortryllende blir ofte forbigått når Ola dunk menger seg. Ytre sett er det ofte om den grove rasjonalitet, penger og yppegalskap. Det særnorske ved at sportsendingene kommer før værmeldingen i dagsrevyen, forteller kanskje om lengselen etter det fortryllende? Nyheter har mye stygghet ifra verden i seg, derfor tørster man etter de Fagre bevegelsene i ulike sportsgrenene? Til sist er Det fortryllende kompensasjon for et tap man selv har?

Skjønnhet.

—

Voluntarisme i rasjonalismen –Uke

Empirisme i rasjonalismen –Uke

Mystikk i rasjonalismen – Uke 19

er kortside 41 i begrepskortstokken Forspill

Innledning til begrepsdiskusjon 10. mai se:

Forbindelse er kobling, klister, lim, lakk, ferniss og lag, for å snakke kjemisk. Det er mystisk rent rasjonelt begripelig og håndfast når vi assosieres med hverandre og vi dermed er på lag. Lag eller liga kan vise til det vi kaller «å spille på lag». Da er det ikke lenger bare forbindelse, men forening eller forsamling hvor det er enighet eller felleskap. Ordene forbindelse og forening blir ofte forvekslet da de begge åpenbart har en betydning for hvordan vi kan fordele, og å få tak i naturresurser og næring. Dette har ført til den store politiske diskusjonen i over to hundre år som representerer høyre- og venstresiden. Forbindelse er kapitalisme, mens forening er kommunisme. Forbindelse er assosiasjon, mens forening er sosietet.

Forbindelse betyr også hushold eller økonomi, og ved å rasjonalisere, er det et individaspekt på forvaltningen av penger og resurser, mens forening er henvist til en ledelse som kan styre felleskapet; mere eller mindre demokratisk eller diktatorisk. Derfor altså blokkpolitikk hvor kampen om resursene står, og om hvordan det skal styres.

Motsetningen til «forbindelse» eller «forbund» er bare halveis til «forening» eller «forsamling» og utgjør derfor ikke mere enn en «skyggeboksing», slik politikken har gjort det til nå. Også fargene rød- blå er misvisende, når vi ser på høyre venstresiden i valg av politisk fargevalg i USA og herover i Europa. Verden blir neppe et bedre sted når man tviholder på dualismen; kapitalisme og kommunisme som hovedmotsetning. Eksempelvis er har man skjult det tredje, som var den hvite fargen i den franske revolusjonen. Man har unnlatt, eller glemt det trefoldige som trikoloren (flagget) står for, og som var fundamentet i grunnleggelsen av moderne stater og grunnlover.

Forbindelsestankesettet (kapitalismen) er altså rasjonelt og blitt til at pengene rår under vridningen fra den tapte foreningsaspektet (kommunismen) til mere i det senere «New public management» hvor man har gitt det en «frigjørende vilje» (liberalisme i objektivisme). Fordi forbindelse er individrettet og forening er kollektivt, har man altså kalt trenden for liberal. (Dette blir da egoismen satt i system)

Forbindelsens egentlig motsetning (antonymet) når vi nå skal diskutere begrepet, er det som er uten forbindelse; det revolusjonære og radikale. For å snakke kjemi: «formyl» (som er eksplosivt sprengstoff).

Vi skal se på aksen det rasjonelle kontra det irrasjonelle i samtale/diskusjon.

Hjertlig velkommen!