Idealisme

«Idealisme«, kan hende er den verdensanskuelsen flest tenker de forstår, og blir oftet koblet sammen med frivillighet (voluntarisme), som jo kan brukes synonymt. En tendens syntes også at idealisme blir regnet for å være mere åndelig enn materiell. Dette kan diskuteres, men her i skjemafremstillingen ser vi av 12-heten at idealisme er halveis unna begge, (spiritualisme og materialisme).

Underkategoriene blir her nevnt som stemninger hvor ordbilder er plukket ut for å representere hver. Alle skal få tekst.

med 7 stemninger: Gnosis – Logos – Voluntarisme – Empirisme – Mystikk –Transcendentalisme – Okkultisme. Stemningene blir lagt ut med bilder og tekst; ordbilder. Ordbildene utdypes og beskrives med utfyllende tekster underveis. Til en start er det to typer ordbilder. Den ene med ord som begynner med «For». Disse er med i kortstokken «Forspill» som ble trykket i oktober 2023. Den andre består av faste uttrykk (idiomer), og tilhører en ny korstokk som er under planlegging. Begge ordbildetypene er ment å vise hvordan begreper (allmenne begreper) erverves innenfor sin stemning.

Gnosis Uke

Gave.

Logos – Uke 14

Kortside 35 ifra begrepskortstokken «Forspill»

Tekst til diskusjon/samtale fredag 5. april se:

 Forskning er troverdighet, trolig, og «det troende», har respekt, ærefrykt og hengivelse i særlig grad etter renessansen og det heliosentriske verdensbildet. Opplysning er det samme, og i opplysningstiden ble kirken fratatt sin troverdighet hvor det opplyste eneveldet gikk over i kongemakt og i senere statstenkning. Forskning er lære og belæring og tok over den høyere skole (akademiet) og omdefinerte etterhvert også skolen som er fritid til institusjon for lære, opplysning og kunnskap. Det negative med skolen idag, er at opplysning, dvs informasjonen er så stor at myndighetene tenker barn er kanner som bare skal fylles med kunnskaper. Det går ovenfra og ned; enveis!  

  Forskning er ikke til å forveksle med «vitenskap». (Det er =)

Vitenskapen ble som følge av den over nevnte verdensbildes endring, fokusert mot naturen og alle oppdagelsene som kom av jordomseilinger og av at okularet, kikkerten ble dreid til mikroskop. 

Også her gjorde forskningen en erobring som samtidig avgrenset den til å bli naturvitenskap og bli et domene av av bare naturvitenskap.(Åndsvitenskapene ble tilsidesatt). Således har den tvunget seg til å bli ensidig, og at fri forskning på ulike felt oftest blir undervurdert.

Forskning er det vi vet, fullt med kunnskaper som er re-erfaringer eller det vi ser på nytt (respekt). Forskning er også det vi husker og det vi vil huske. Det motsatte er således det vi glemmer eller fortrenger, og kan bli til det vi kaller «myter og fabler».

Forskning er idealistisk fordi vi frivillig går løs på interessante fenomener, og ser hva vi kan oppdage.

Den er også logisk fordi resultatene av den må vise hvilken sammenheng den (forskningen) ellers står i.  

Vitenskap.

Voluntarisme – Uke 13

Den perfekte tilstand: som plommen i egget, finnes den? Thomas More  skrev i 1516 Utopia; idealismens og det optimales verden. 

Hva vi ikke tenker om, er at dette også er den synlige verden, og at den virkelige verden er den usynlige. 

Verden er slik sett mao snudd opp ned. Idealister går for å være virkelighetsfjerne og lite fornøyd med slik verden er. Med hvilke briller ser du da virkeligheten? 

Svaret er egentlig ikke så komplisert, for det skjer også helt frivillig (voluntaristisk). 

Det er bare det at bevisstheten henger ikke med. Det kan forklares ved at mennesket er forært evner som kan projiseres i noe annet. Dette er bla.a rette og krumme linjer som i geometrien er perfekte sirkler, trekanter. kvadrater osv, som i sin struktur objektivt kan vises og stadig konstrueres på nytt.

Altså; takket være at vi har «innlagte» perfekte former i oss, kan vi se verden der ute som synlig. Vi fyller inn «pigmenter», «stoff» og «følelser» vi ser inn i verden. Vi bedømmer derfor solen, veier, hustak, dører osv som ideelle, siden vi også sier at noe er rett, rund, kvadratisk m.m. I virkeligheten finnes derimot intet som er perfekt, når vi går løs på verden med «millimetermål». 

Vi har idealister som tenker at verden ikke er perfekt. Derfor er det verden, og ikke vi, som må forandres.

Over påske:

Empirisme –Uke

Mystikk – Uke17

Ordbildet inngår i en påtenkt kortstokk med faste uttrykk (idiomer).

Tekst vil følge som innledning til begrepsdiskusjon

Mystisk idealisme er trassige greier. Som ordbildet over kan temaet bla.a sees i forhold til Nietzsches første forfatterperiode i f. eks: Tragediens fødsel. Idealisme hører som ikke ukjent med til en ungdomstendens. Med det mystiske er individet sentralt i å ikke godta autoriteter som gitt. Det handler om å sette seg selv i bevegelse og opparbeide sitt eget. Hva vi skal frem til her kan sies på forskjellige måter, og vi skal finne andre uttrykk enn det som er nevnt i ordbildet.

Dikt: Kjerringa mot strømmen av André Bjerke.

I denne tid da frihet aktes lite,

kan det for nordmenn være godt å vite

at vi har fostret her på hjemlig mark,

en frihetshelgen, større enn Jeanne d’Arc.

Hun var en av dem hvis nese det er ben i,

for hun var født prinsipielt uenig.

Hun har – fordi hun var så vrang og vrien –

fått evig liv i folkepoesien.

Og sjelden var en dame som fikk plass i

et eventyr, så eventyrlig trassig!

Hun lot seg ikke overmanne

da hun ble holdt med hodet under vannet.

Da var det bare stemmen vannet kvalte.

For hun stakk hånden opp. Og hånden talte!

To fingre dannet klippende en saks.

Så drev hun opp mot strømmen som en laks.

Og over fossen lå hun samme aften

i suveren protest mot tyngdekraften!

Hun holdt på sitt. Hun var den bedre del

av det vi kaller Norges folkesjel.

Hun er vår adel. Hun er frihetsdrømmen

hvis norske navn er: Kjerringa mot strømmen.

Hun er en av dem jeg gjerne skulle kjenne.

Det beste i oss er i slekt med henne.

Transcendentalisme – Uke 16:

Ordbildet inngår i en påtenkt kortstokk med faste uttrykk (idiomer).

Å henge med nebbet er noe melankolsk som er å være misfornøyd og skuffet. Det uoppnådde utilfredse tar ifra oss håpet. Dette tiltross dukker gjerne håpet opp igjen, fordi det finnes noe bakenfor som har en utvidet forklaring, slik at vi må ikke bare være skuffet eller ta det for personlig nederlag. Det er noe som er objektivt, og noe som utholder; det transcendentale; «det overskridende». Sammen med idealistiske briller på verden, får vi Immanuel Kant sin filosofi. Han var og er en hard nøtt å knekke. Hans kategorisk imperativ er pliktmoralen som kan sees i sammenheng med den såkalte arbeidslinjen som forkynnes og ledes av den gjengse politikken idag. Den matematiske utregningsmåten har et optimalt; dvs idealistisk syn på hva som er det gode samfunn hvor både kapitalisme og kommunisme lever side om side i blandingsøkonomi med mindre diktatur/plutokrati (Putin/Trump) overtar. 

For pliktmentaliteten på slutten av 1700 tallet, fant mange først en trøst med Kant, som filosof og ny-ords-skaper fikk satt ord på det uglade melankolske. Idealisme er noe fullkomment mulig å forestille seg, da dette som er perfekt utopisk er visjonært og synlig, og det drømmende som således gir trøst.

Tro og Lutherdommen får her den samme overskridende effekt, slik at forskjellen mellom en sekulær stat og en som er styrt av øvrighet som konger eller presteskap, ville trolig vært minimal? (Det er «snakkingen» det kommer an på)

Det politikerne dikter og dikterer, blir således ordgyteri fordi vi kommer verken til innsyn eller innsikt i ren fornuft (den Kant kritiserte). Metoden var å legge ut utsagn som å si at 100 mulige millioner (daler) er like mye verdt som100 milioner (daler). Å diskutere dette kan ha en mulig effekt på spillegalskapen, da en mulig million kan sette igang det fantasifulle. Man hang ikke lenger med nebbet da man drømte seg bort? «Das Ding an sich» kan lik «vesen» sies å være like umulig å nå for erkjennelsen som noe annet. Transcendental idealisme er det uoppnåddes filosofi, som altså er å «henge med nebbet»

Transcendental idealist var verdensanskuelsen Immanuel Kant beskrev seg selv å ha.

Okkultisme – Uke 15:

Okkult idealisme:

Teksten nedenfor ordbildet skal fungere som forberedelse til begrepsdiskusjonen. Denne gang «Jeg velger meg April!». Vi ser nærmere på hva det sier, som ikke bare er utifra et naturlig aspekt.

Kortside 40 ifra begrepskortstokken «Forspill»

 Bjørnstjerne Bjørnson:

Jeg velger meg april

I den det gamle faller,
i den det ny får feste;
det volder litt rabalder,-
dog fred er ei det beste,
men at man noe vil.

Jeg velger meg april,
fordi den stormer, feier,
fordi den smiler, smelter,
fordi den evner eier,
fordi den krefter velter,-
i den blir somren til!

Materialisme

Objektivisme               Sensualisme

Rasjonalismen                 Fenomenalismen

Idealisme                  < – >               Realisme

Psykisme                                       Dynamisme

Essensialisme                Monadisme

Spiritualisme

opp: Idealisme


Kommentarer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *