www.12Worldview.com:

12 Verdensanskuelser
( På norsk)

Materialisme
Konseptualisme Sensualisme
 Rasjonalisme     Fenomenalisme
Idealisme <                   > Realisme
Antroposentrisme Eksistensialisme
Den annens filosofi   Monadisme

Materialisme og monadisme




12 Halvsannheter


Materialitisk livstil

Nominalisme   Hedonisme
 Ateisme                Skeptisisme
Agnostisisme <         > Solipsisme
Dilettantisme          Fanatisme
Fatalisme   Kverulantisme 
Spiritisme



12 Ideologier
 (partier)

AP-Rødt
Venstre              SP
 Høyre                        Andre
SV <                       >Realitet
Samfunnslønn            FRP
Solidaritet       MDG

12-heter
under utarbeidelse

Dyder
12Sanser
Hørselssansen



12-heter på ulike språk

Felles og den Tyske (12Worldview.com)



Filosofisk debatt



Relevansen
 til andre sider






Tilbake og opp
12 Verdensanskuelser
( På norsk)


Fenomenalisme

www.12Worldview.com
12 Worldview (uk)
12 Weltanschaungen (de)
12 Verdensanskuelser (norsk)
Relatert til Utlendighetdepartementet

Fenomenalisme (google)

Materialisme
Konseptualisme               Sensualisme
 Rasjonalisme             Fenomenalisme
Idealisme      <                                 >     Realisme
Antroposentrisme                         Eksistensialisme
Den annens filosofi             Monadisme 
 Spiritualisme
Fenomenalisme

Egoisme som fenomenalismens motsats

Egoisme  kan være svært så mye. Sikkert er den tåkelagt, og derfor ofte vanskelig å avsløre. Motsatsen er det som kommer til syne, - opp av tåkeheimen. Egoisme er også motsats til hva psyken i beste fall kan, ved  å glemme seg selv: Det subjektive, seg selv nærmest, - og seg selv nok. Motsatsen er perspektivet, og perpektivet i seg selv, som er et objektivt fenomen. En fenomenologisk betraktning er alltid i motsetning til egoistisk; altruistisk, fordi man ser på saken, som sett utenifra. Mangler perpektivet, er egoisme årsaken til at perspektiv mangler.
15.2.14


Torger Jacobsen filosof filosofi verdenanskuelse antropos stat maleri annens toten totning 12 ansikt humanisme fenomen fenomenalisme objektiv undre erkjennelse fenomenologi kunst skyer sopp


3.mai. 2013:
Hjemmesittere med interesse fremfor stemmekveg

Det å starte opp, å opprette og å registrere et nytt politisk parti, baseres på en fenomenologisk sannhet, et saksforhold. Idag må du ha 5000 underskrifter for å kunne gjøre dette.
I grundloven stod det ikke noe om politiske partier før det ble føyd inn så sent som i 1984
Idag er det en partiflora på over 70 registrerte. I 2013 er det 15 partier som kan stille liste etter forenklet regelverk

Hjemmesitterpartiet representerte i 2009 over 1million velgere;  hadde 73,3 prosents valgdeltakelse, og oppslutningen var den laveste på 82 år.
Et grunnleggende spørsmål er hvor realistisk  demokratiet er?
Blir alle relevante samfunnsanliggender belyst i den offentlige debatt slik at velgerne får anledning til å stemme på de riktige partiene?

Er 1 million nordmenn latsugger, intelektuelt og psykologisk tilbakestående,
 og derfor årsaken til passiviteten? Eller er det snarere et korrupt system hvor enkeltpersoner av  alle sosiale lag ikke stemme fordi det protesteres?
 Det er viktig å stemme. Blir det opplyst tilstrekkelig om at man kan stemme blankt??

Går vi fenomenologisk tilverks,
kan vi se på åpenbare mangler ved rådende rasjonell samfunnstyring.
Dvs. der hvor budsjetter blir satt opp; der sprøytes det inn masse penger,
som i neste omgang viser seg å være utilstrekkelige?
Statsbyggs overskridelse ved bygging av det nye Rikshospitalet, var kanskje bare et klassisk eksempel av mange, hvor budsjettsprekk er obligatorisk?

Ap og Høyre er de mest rasjonelle partiene,
og har styrt landet etter krigen. Pragmatismen blitt gjort gjeldene og
kan deles inn i to faser. Den første knytter seg opp mot Marshallhjelpen , den andre til Oljeeventyret. Det har altså vært lite spørsmål hva det norske folk har av kulturelle egenverdier og kreative skatter. Den store frivilligheten i sivilsamfunnet er ikke blitt realitetsbehandlet, ei heller blitt verdsatt av regjeringene, og politisk analysert av media.
Det "unikt norske" er behandlet tilsynelatende med lut og kaldt vann”.

En fenomenologisk beskrivelse, vil være en kritisk, men samtidig orientert mot å se samfunnsorganismen som et hele. I dette søker den rasjonelle umodne tenkningen å finne snarlige løsninger. Norge er ikke særlig raskt ute med å ha overveide strategier. "Bordet fanger", eller, man lar seg heller styre av internasjonale trender mer enn å konstituere egenart.
Etter vikingetiden, hvor vi hadde "12 tingmenn", gikk landet og sovnet hen i nesten 1000 år.
Nyetableringen av et moderne Norge utprøves og feiles som "seg hør og bør". Skippertaksmentaliteten; som er redningsplanken, kan være et interessant fenomén der det er å lære!? Men tilliten til fornuften, svekkes når budsjettsprekk er symtomatologisk.

Et anliggende, som beskriver seg ifra tiden omkring en nasjonal strategisk tenkning,
var innlemmelsen av samferdselsektoren for over 150 år siden. Det tilhørte først de militære veiingeniørers. Til dags dato diskuterer man fortsatt  hvordan man skal budsjettere samferdselsutbyggingen på et eksitensielt nivå. Svenskene f.eks;  som idag bruker adskillig mindre resurser i prosjekteringene,  gjør narr av normenn, som ikke engang klarer å skilte veistrekningene. I Norge har vi sjefer som ikke har sosialkompetanse,; er uopplyste nok til å skjønne at folk ikke lenger går langs veiene, for å fortelle hvor veien fører. Etter at de engelske roundabout ble innført, mangler det ved nesten alle rundkjøringer skilt som viser veien ut.

Andre viktige samfunnsområder er innenfor helse, oppdragelse, undervisning og universitet,
der staten har påtatt seg hovedansvaret,  grunnet ensidig rasjonalistisk budsjettstyrt politikk.
Vi lever liksom i et bakvendtland, hvor vi motarbeider vår egen helse.

Det var bedre før da bondevettet var sunt og lærerne var politikere.
Før den sanne kunnskap var adskillig mere synkront med årsløpet,
enn hva de sosialøkonomiske dogmatikerne bobler opp med i økonomien.
Det ensidige rasjonelt fornuftige er ikke kostnadseffektiv sunn fornuft.
Det blir usunnt og stift, fremfor en praktisk bevegelig dynamikk.
Den overdrevende resultatorienteringen i allmennskolen,
kunne hatt fordel av å legge eksamen på en tid i året der været normalt ikke adspreder.
 Skoleåret kunne vært avsluttet før påske,
slik at  den nye læringen oppstod utpå våren.
Undervisningen kunne istedet ha vært prosjektbasert utover den tradisjonelle sommerferien.
Mange barn  gruer seg både til skolen og til ferien.
At alt blir prisgitt budsjettene, fjerner muligheten for den iboende verdiskapingen og naturlig livslyst. Det koste penger, skatt og bøtelegging.
Etiske betingelser forskyves til estetiske begrunnelser,
og overprisingen blir konsekvens.
På Frognerseteren og McDonalds må du betale kr.5,- for et glass vann. I Frognerparken må du betale en Euro for å tisse. Du kan bli bøtelagt mellom kr. 2000,- og kr. 4000,- hvis du tisser bak et tre i sentrum.

Den fenomenologiske tilnærmelsen til virkeligheten, er som nevnt en kritisk,  ja en systemkritisk.
Det er ikke bare blant mangfoldige politiske partier, fenomenologisk betraktning tuftes, men også organisatorisk. Mange  betydelige organisasjoner har denne grunntanken i sine aksjoner. Vannbevegelsen er en bevegelse blandt de mange som vil sikre allmennhetens rett til naturlige resurser.

Til syvende og sist er en fenomenologisk betraktning 3delt, og ikke dualistisk som det rasjonelle.
Istedetfor "enten/ eller", er et "både/og", er et inkluderende å velge fremfor det eksluderende.
Det må finnes gylne middelveier? 
Oppdelingen av Privat/offentlig, er en uheldig konstruksjon fremfor å skille mellom åndsliv, rettsliv og næringsliv. I ånslivet må vi ha frihet, i rettslivet; likhet for loven, og i næringslivet; brorskap og solidaritet!

Et delforslag til ny valgordning om å kunne få velge tre


Torger Jacobsen filosof filosofi verdenanskuelse hjemmesitterne sentrum frivillig materie Ideologier politikk partiene verdensanskuelser, kosmologisk og gaias synsretninger AP SV SP Frp Rødt Venstre Kristelig Folkeparti MDG Miljøpartiet de Grønne Høyre Fremskrittspartiet rasjonalisme rasjonell rasjonelt fornuftig sunn fornuft liberalisme liberalistisk økonomi materie monadologi monader monadisme idealisme konsptualisme materialisme Konsept konseptualisme mattematisme begrep idé ideal visjon frivillighet statsråd stat maleri annens toten totning 12 ansikt humanisme fenomen fenomener objektiv dom advokat virkelighet ånd åndelig verden mentale mystikk psykologi psykiatri folk virksomhet illusjon perspektiv konstruere eksistensialisme kunstner
 Fenomen i jord  60x80cm



Fantes ikke fenomener, hadde verden vært grå, som i et tåkehav.
Først drar de oss ut av vårt eget skinn.
Vi undrer oss.


Torger Jacobsen filosof filosofi verdenanskuelse antropos stat maleri annens toten totning 12 ansikt humanisme fenomen fenomenalisme objektiv undre erkjennelse fenomenologi kunst  skyer

Hadde vi ikke skilt mellom materie og ånd,
ville alle fenomenene fremstått som markante guder.
Vårt forestillingsliv har subjektiv karakter,
 men i møte med fenomener,
blir vi endelig fortalt at også verden består av noe storslagent.




Det er selvfølgelig de små fenomene vi løper forbi, og ikke ser.
Men ser vi dem, kan de redde vår dag, vårt liv.
En liten blomst kan redde et menneske ifra å ta selvmord
Fordi det engang ble gjort en fenomenolgisk betraktning.



Torger Jacobsen filosof filosofi verdenanskuelse antropos stat maleri annens toten totning 12 ansikt humanisme fenomen fenomenalisme objektiv undre erkjennelse fenomenologi kunstn fantastisk skyer

En fenomenalist tenker om igjen på det som foreligger.
Det er ikke gjenstander for moral og samvittighet. Det er ikke det etiske.
Det er ikke det bevisførende. Det begrunnes ikke i sirkulær formel.
Det er å undersøke hva er i seg selv.

Å bedrive fenomenologi er først å gi seg i kast med å følge en egen metodikk.
Et kjent eksempel, og en diskusjon om lysfenomener på himmelen; hvorfor himmelen er blå?
Og himmelen skifter stadig farger og nyanser. Den er blå,  den er morgenrød og kveldsgul.
Det har med lyset og dets forhold å gjøre. Læreboka sier det er lysbrytning fremsatt med mattematisk nøyaktighet.
Torger Jacobsen filosof filosofi verdenanskuelse antropos stat maleri annens toten totning 12 ansikt humanisme fenomen fenomenalisme objektiv undre erkjennelse fenomenologi kunstner blå

Opp imot denne lærebokas teori,  finnes en fenomenologisk fremgansmåte.
En som kan etterprøves med praktiske midler.

Men først må vi stille spørsmålet på nytt, og mere presist.
Vi undrer oss over himmelens farger. Egentlig er det lyset i seg selv vi spør om.
Lærerboka forteller bare hvordan lyset virker rent teknisk, mens her er det ontologiske; hva ER lyset? Det vi så finner ut, er at det er forskjellig under forskjellige betingelser; opptrer forskjellig under ulikt medie. Under spesielle forhold i vann og luft opptrer f.eks regnbuen.

Torger Jacobsen filosof filosofi verdenanskuelse antropos stat maleri annens toten totning 12 ansikt humanisme fenomen fenomenalisme objektiv undre erkjennelse fenomenologi kunst blå regnbue

Vi spør videre hva er medienes bestandeler; deres tilsynekomst.

Jo, vi kan si vi ser luft.
Ved hjelp av avstand er den fortettet, og luftens partikler;
gjør at den ikke lenger er så gjennomsiktig og "gjennomskinnelig".
Er luften f.eks  forurenset, er det tydelig at fargen kommer i tillegg.

Forholdet lys/mørke
Når mye luft/atmosfære stiller seg mellom oss og solen, blir solen rød.
 Solen lyser gjennom luftmediet
Når himmelen blir opplyst ved at solen lyser PÅ luftmediet,
blir himmelen blå.

Det er dette vi spør oss om, og som den fenomenologiske betraktning gir oss svar på:

Blir lyset formørket ved at mediet stiller seg foran, blir lyset først gult, går over i orange, og så tilslutt rødt. Du kan gjøre praktisk ekperiment hjemme. Du tar et gjennomskinnelig papir foran en lyskilde. Legger så lag på lag, og etterligner da hva som skjer når kveldsola har en større avstand med fortettet luftmasse.  Fenomenet  er at når mørket; dvs tettheten, stiller seg foran lyset, oppstår den røde fargen.

I motsatt tilfelle når lyset lyser opp mørket:
Mot det mørke verdensrommet, blir den lysoppfyllte luftmassen; atmosfæren, et lys som stiller seg foran. Mørket er bakteppe; den blå fargen viser seg.

Dette er den fenonologiske setning om atmosfærisk farger:
Når mørket stiller seg foran lyset, oppstår rødt.
Når lyset lyser opp mørket, blir det blått.


Torger Jacobsen filosof filosofi verdenanskuelse antropos stat maleri annens toten totning 12 ansikt humanisme fenomen fenomenalisme objektiv undre erkjennelse fenomenologi kunst blå solnedgang
skrevet 17.4.2013





Påbegynnt 3.4.13 og 
skal redigeres:
Det er bare en metode som kan ta liv av overtro, åpenbarings- og erfaringsdogmatikk. Det er å bedrive fenomenologiske betraktninger, forutsatt at det enkelte fenomen først er skilt ifra hverandre.
Fenomenalisme er sammen med konseptualisme, verdensanskuelser som i spesiell grad er kommunikative med verden. Kantianismen sier at tingen i seg selv ikke kan erkjennes, og mener at verden slik den foreligger, er et produkt av mennesket selv. Det er blitt en mainstream at menneskets erkjennelsesgrenser stopper opp for det som er autoritet og hva som tilhører trosinnhold. I løpet av de siste 100 år er det blitt et skisma mellom det såkallte alternative, og det tradisjonelle. Det er k
irken og materialismen sammen som ikke kommer til en dypere innsikt, fordi teologene og naturvitere ikke klarer å bryte med Immanuel Kant og kirkefedrene. Enhver tid begynner med en reformiver og idéalisme, og i dens rus, tror man seg være betydligere enn som så.  Under optimismens slagkraft  glemmer man ydmykheten. I fenomenene selv som oversees, glemmes at slik verden ligger der åpen, ligger skatter begravet.
I dag som "ansvarlighet" ikke bare er et tema blandt politiske ledere; men utstrakt i betydning av å stå inne for sine ord og lovnader generelt, har svært mange mistet en dyd som det å holde ord; ordholdenhet. Det er en grund til at alt idag skal dokumenteres. Tvilen om andre menneskers dømmekraft, skyldes en grunnlegende mangel i nettopp denne metoden som kan gjenskape det som er blitt borte i bevisstheten. Et klassisk eksempel er forklaringen på hvorfor himmelen er blå?
Den dogmatiske svarer resolutt at det skyldes lysbrytning. Akkurat som om en slik opplysning er interessevekkende??
Det går om en tid i europeisk kulturhistorie hvor nettopp oppdagelser på indre og ytre plan var grundleggende.  Johann Wolfgang von Goethe  er tiltross for sin status som universalgeni ikke blitt viet den vesentlige oppmerksomheten. For Goethes del, er hans vitenskapelig arbeid ikke blitt  forstått. Goethes fargelære fikk i sin tid da Nrk. skulle gå over til fargefjernsyn oppmerksomhet sammen Isaac Newton. Det var Goethekjenneren André Bjerke som viste og trakk frem fenomenologiske fargebetraktninger.
3.4.13
likhet med Leonardo da Vinci ikke blitt gitt tilstrekkelig oppmerksomhet idag

Torger Jacobsen filosof filosofi verdenanskuelse antropos stat maleri annens toten totning 12 ansikt humanisme fenomen fenomenalisme objektiv undre erkjennelse fenomenologi kunstner
"Himmel og horisont"
opp igjen
Fenomenalisme

Hjemmesidestruktur

Det opplagte
det idéelle <> det reelle
Det åpenbare
 
tilbake til
Kontakt

Hjemmesider :

www.statendetermeg.no
www.torgerfinnerdenannen.com

www.12Worldview.com
Norsk:12 Verdensanskuelser

www.totning.com

www.torgerjacobsen.no



Sosiale media
Blogg




Tilbake og opp
12 Verdensanskuelser
( På norsk)


Fenomenalisme


.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.

.